Pulsen er fremdeles riiimelig høy når jeg skriver dette. Kortversjon: Plutselig fikk jeg vite at Bruce Dickinson var tilgjengelig for en kjapp prat. Hva skal man si? Dritnervøs, men utrolig glad - begge deler høres godt i denne episoden - og det er kanskje ikke så rart. Over 30 år av livet mitt har på sett og vis ledet til dette øyeblikket. Så jeg håper også du kan finne verdi i denne lille zoom-chatten med min barndoms aller aller største idol - om samuraier, låtskriving, filmmanus, Senjutsu og selvsagt: